Historie

"Bolin" - arbeiderboligene på Raufoss

Opprinnelig stod det fem arbeiderboliger på Raufoss: Brubakken, Solbakken og de tre husene som sammen ble kalt Boli´n. På folkemunne hadde de tilnavna Ufreden, Freden og Nebb-i-Klo. Disse 20 leilighetene huset arbeiderfamilier i ca 100 år på Raufoss.

GARDSBYGNING: Hvor skulle arbeiderne bo da Rødfos Tændstikfabrik startet opp i 1875? Gårdsbygninger var løsningen. Arbeider-boligene kom fra ulike garder. Det er usikkerhet om «Bolin» opprinnelig stod på garden Undlien eller på Bjørnerud på Eina. Kom huset fra Undlien, ble 225 tømmerstokker og 4 lass med rajer kjørt ned til Raufoss på vinteren. Svalgangene, med innganger til hvert av de 6 leilighetene, ble bygget når de satte opp huset på Raufoss.


I den norske politiske sfæren var unionen med Sverige på hell, men de var oss militært overlegne. Derfor måtte det tenkes taktisk rundt hvor sårbar den eksisterende produksjon og lagring av ammunisjon i hovedstaden vår var, i tilfelle svensk invasjon. Den måtte flyttes innover i landet, og helst på et strategisk egnet sted. Vest for Mjøsa.

Ved Hunnselva ble regnet som et egnet sted, og det ble hentet inn en rekke anbud på tomter. Kanskje var det den eksisterende infrastrukturen etter fyrstikkfabrikken og arbeiderboligene som utgjorde tungen på vektskåla slik at valget til slutt falt på Raufoss. Det ble et industrieventyr for historiebøkene fra 1896 som det fortsatt skrives nye kapitler om, den dag i dag.


I 1970 skulle tomta til Bolin brukes til det nye stålstøperiet på Raufoss. Husene ble revet, men Bolin ville Toten museum la bygge opp igjen på friluftsmuseet på Stenberg. Bygget har stått på museet i over 50 år. En leilighet er innredet som på fyrstikkfabrikkens tid. Stiftelsen Toten historielag var inntil nylig den formelle eieren av Bolin, fram til Bolins Venner tok over eierskapet.


Det jobbes nå med å få flyttet Bolin tilbake til Raufoss. Bli med på dugnaden!

I veggene på Bolin sitter fortellingene om barnearbeid på fyrstikkfabrikken og de første raufossingene som kom fra Kristiania i 1895. Vinduene har sett hvordan naboskapet med tyskerne påvirket dagliglivet under krigen.

Folk som bodde i Bolin forteller om samhold og hjelpsomhet. Bolin er først og fremst historien til mennesker, og en utrolig viktig del av dannelsen av samfunnet vi kjenner som industribyen Raufoss i dag. Uten Bolin og den eksisterende infrastrukturen etter fyrstikkfabrikken hadde kanskje ikke patronfabrikken blitt lagt til Raufoss.

Veit du hvem og når? Ta kontakt!

Bilde fra Boli'gar'n: Harald Kristiansen, Ragnar Strand og Robert Christensen.

Bli med på dugnaden!

Leilighetene i de tre arbeiderboligene fikk elektrisk strøm ca. 1900. De ble en av de første boligene på Raufoss som hadde ei lampe på 15 – 40 Watt og kontakt for strykejern.

Dampen - det gamle fellesbadet, som i dag huser Totenradioen.

Arbeidere ved kulelagerfabrikken, 1925.

Representanter fra Bolins Venner, inne i ene leiligheta som er innredet fra fyrstikkfabrikkens tid. Foto: Totens Blad.